Når kvinnene som leter etter kjæreste forstår dette, løser det hele seg.

Det er nå 7 år siden jeg satt igang 100 DAGER metoden. En metode som hjelper kvinner lettere finne den rette for seg via internett. Mye har endret seg i løpet av disse årene og jeg har også lært mye mer om hvordan single kvinner tenker når de skal finne den rette for seg. Dermed ser jeg også hva de gjør feil. Det handler ikke bare om å gi flere menn en sjanse, eller bli flinkere til å stille gode spørsmål før de går på date med noen. Det jeg ser skaper det støste problemet er en ting som har med hvordan de tenker og hva du velger ut i fra det. Som faktisk er veldig likt med hvordan menn går frem og hva de gjør som også skaper problemer for dem.

Vi er så mye mer like enn vi tror, kvinner og menn, når det kommer til det å velge oss en partner. Mange liker å si at likestillingen eller kvinnefrigjøringen er årsaken til alt ondt, men jeg tror at de to tingene egentlig gjør ting så mye mer åpent og bedre for oss enn hvordan ting var før. Den tingen som jeg ser hindrer mange single, både kvinner og menn, med å finne den rette, er nettopp frihetent til å være den man vil være og ha det livet og de relasjonene man ønsker å ha.

Det er bare ett problem, nemlig dette:

Når du plutselig kan få alt, så vil du ha alt.

Problemet er at det å få alt i en og samme person er veldig vanskelig. Jeg tror det faktisk er ganske umulig. Men det er det single i dag leter etter.

Hver person har bare så mange ting personen kan ramme.

Det går f. eks ikke ann å være både hore og madonna på samme tid. Det går ikke ann å være badboy og så goodguy. Du kan spille et skuespill ja, men det vil aldri bli tilfredstillende nok. Fordi uansett hvor mye vi vrir og vender på ting så er det noe i egenskapene og væremåten til et menneske som gjør at de tilfredstiller noe av det vi drømmer om.

En gang utro alltid utro stemmer ikke, det er ikke det jeg sier, men det du søker etter når du oppsøker menn eller kvinner som ofte er utro er den tingen som også gjør at de er utro. Skjønner du greia?

På samme måte som han snille fyren som vil verdsette deg og sette pris på deg vil være slik fordi det ligger i hans natur. Han har aldri vært og vil aldri være utro mot noen fordi det byr han i mot. Han er ærlig og fin og langt fra kjedelig, han vekker bare ikke spenningsfølelsene i deg nettopp fordi han er som han er.

Du kan ikke få en trygg og fin mann som også behandler deg på en måte som gjør deg usikker og utrygg. Du kan få to menn hvor hver av de behandler deg på hver sin måte, men jeg tviler på at mannen som aldri er utro vil akseptere at du har en mann til som du har et annet type forhold til. Eller?

Vi lever i en tid hvor kunnskap om hva vi ønsker oss og hva vi trenger er av stor verdi. Når du vet hva du trenger for å gjøre deg selv lykkelig, så vil du også være et steg nærmere å finne de tingene du trenger for å være lykkelig.

Hvem kan dekke de behovnene som du har som du ikke kan dekke selv? Vi sier i dag at vi ikke trenger en mann. Men kanskje er det vi ikke trenger en ektemann eller kjæreste? Kanskje trenger vi en partner som vi inngår en annen mer moderne relasjon med? Hvor den totalpakken som en ektemann eller en kjæreste må inneha ikke trengs?

Eller må vi innse at verdien av å ha en partner og kjæreste er høyere enn å få tilfredstilt alle våre lyster og følelser. At vi velger å ikke få alt, fordi det man får via en kjæreste eller en partner betyr så mye mer for helheten?

Det er når vi innser det at vi også innser verdien av den helheten ett menneske innehar. Hvor vi forstår at ved å velge en person som innehar de egenskapene, holdningene og verdiene som er viktigst for oss, så blir det også lettere å velge rett og finne den rette.

Men klarer vi det?

Klarer vi å velge? Klarer vi å måtte velge vekk noe når vi lever i en verden hvor vi har fått opplæring i at vi kan få alt vi vil ha? Klarer vi å akseptere at med han så får jeg dette. Men hun så får jeg dette. Jeg må akseptere den helheten og bare bite tennene sammen når det kommer til de tingene jeg ikke liker, men som gjør personen til den helheten som personen er.

Jeg kan ikke prøve å endre, uansett hvor mye jeg vil. For endrer jeg det ene, endrer det også ofte det andre. En kjole du klipper i to og gjør til et skjørt blir et skjørt. En bukse som blir til en short, blir ikke også en bukse.

Er vi villige til å la folk være som de trives med å være og sette pris på det som er bra kontra å ville ønske oss alt?

Gresset er ikke grønnere på den andre siden sier de, men det er det ofte, problemer er at du kanskje plutselig har mer lyst til å leve med et gress som ikke er så grønt men som innimellom blomstrer opp med valmuer. I dont know. Det er du som må finne ut av dette. Men uansett hvor mye du vrir og verder på det så er det sånn det er.

Hva tenker du?