Hva det å være i en sunn relasjon har gjort for nervesystemet mitt og meg generelt.

Når du har jobbet med å hjelpe single finne sin match så lenge som meg, vet du hvor mye godt det ligger i det å ha en bra kjæreste. Spesielt for kvinner. Men det er noe helt annet å kjenne det på egen kropp og se det på egen mental og fysisk helse. I denne artikkelen vil jeg dele det jeg har sett hos andre kvinner som jeg har hjulpet og også dele hva jeg selv har sett og følt både før, under og etter blikjentskapet med min kjæreste.

Før jeg ble sammen med kjæresten min.

Før jeg ble sammen med kjæresten min var jeg lykkelig som singel. Jeg hadde ikke noe behov for en kjæreste og trivdes godt med livet slik som det var. Jeg elsket å se hvordan mine kunder blomstret når de møtte en fin mann som de fant roen med, men det var ikke noe jeg selv lengtet etter eller hadde behov for. For første gang i livet var jeg tilfreds med det jeg hadde og trivdes god med et liv uten en mann.

Når jeg ble kjent med kjæresten min.

Når jeg ble kjent med kjæresten min kjente jeg at det var veldig hyggelig. Vi trivdes i hverandes selskap og jeg likte å tilbringe tid med han både sammen med felles venner og alene. Det var ikke slik at vi bestemte oss for å bli kjærester. Det ble bare slik helt naturlig fordi følelsene utviklet seg i den retningen etterhvert som bli ble kjent. Det var aldri noen panikk følelse eller noen tvil underveis om dette var noe jeg ville. Jeg var nok litt sjokkert over hvor naturlig det hele skjedde og fløt, men det føltes bare som om det var forutbetstemt at slik skulle det bli så jeg bare tok i mot det som kom til meg.

Når jeg og kjæresten min ble kjærester.

Det tok ikke langt tid etter at jeg innså at jeg var i en relasjon før alle tidligere traumer kom til live. Alle dårlige personlige opplevelser fra tidligere ble aktivert. Jeg opplevde mange ganger at det hele ble for mye for meg. Jeg ville tilbake til det trygge og behagelige livet jeg hadde før han fordi jeg ikke orket tanken på å oppdage at han også kom til å vise meg at han var en av de dårlige mennene, han også.

Det var lett for meg å tenke og tro og det var lett for meg å annta. Forskjellen her var at han var stødig og trygg og bevisst på å få meg til å forstå at han ikke var som alle andre. I tillegg hadde jeg andre rundt meg som kjente han og som kunne bekrefte for meg at han var som han utgav seg. Det var ikke noe sjokkerende som kom til å dukke opp.

Forholdet var utenom disse panikk anfallene mine (som ikke kom ofte) utrolig fint. Jeg følte en indre ro som jeg ikke hadde hatt i tidligere forhold. En indre ro som jeg hadde sett så mange ganger hos kunder når de hadde funnet sin match. Sakte men sikkert ble denne indre roen normalen og det er da den store forskjellen starter å bli synlig.

Når jeg og kjæresten hadde vært kjærester i ett år.

Etter ett år sammen var det som om nervesystemet mitt hadde blitt omprogramert. Det handlet ikke bare om trygghet i forhold til den kjæresten min var og hvordan dette forholdet kom til å være, men det handlet også om hvordan jeg hadde det som menneske generelt.

• Jeg senket skuldrene når det kom til egen vekt og koppsfasong.

• Jeg var mer i nuet og tenkte mindre på jobb når jeg ikke var på kontoret.

• Jeg hadde mindre FOMO og prioriterte tiden min på en annen måte.

• Min fight or flight mode endret seg totalt.

Det siste punktet er kanskje det viktigste for meg.

Jeg har ikke lenger behov for å rømme og være alene når ting er vanskelig. Jeg har behov for å ligge inntill han. I armkroken hans kjenner jeg hvordan frykt og andre negative følelser bare forsvinner. Fordi jeg føler meg 100% trygg.

Det er en helt unik følelse for meg å lande i nærværet av en mann. Stole på at han vil ta vare på meg og være der for meg. At han ikke vil såre meg eller svikte meg fordi noen andre blir viktigere for han.

Dette er også det jeg har sett hos kunder jeg har jobbet for som har hatt lignende relasjonsopplevelser som meg. Den tryggheten som de hadde gitt opp at de noen gang ville føle, den føler de nå, i det nye forholdet sitt.

Jeg tror ikke vi egentlig forstår hvor verdifullt det er å ha en partner som påvirker kropp og sjel positivt før vi har en slik partner. Jeg tror ikke vi forstå hvor viktig det er å ikke ville ønske å være alene, men å lete etter den som passer helt supert til oss, før vi har funnet nettopp det.

Sitter du på gjerde og venter? Hva venter du på??

Er du en av de som enda ikke har tatt steget i å sette i gang letingen på bakgrunna av grunn A B eller C? Som sitter på gjerde og venter på at noe skal skje av seg selv? Da er dette din påminnelse om å ikke vente lenger. Hopp i det. Ta steget. Det er så ekstremt verdt det, når du uansett har et lite ønske om å oppleve det jeg og mine kunder opplever. Selv om du har det bra der du er i dag.