Hvordan leting etter en kjæreste på Tinder gav økt selvtillit og selvfølelse.

I know. Det er det motsatte av det du hører og kanskje føler selv. Tinder er for mange en destruktiv plass hvor du bli påminnet om hvor dårlig vi mennesker kan oppføre oss på internett. Hvor du føler en upersonlig tilnærming. En rullebånd funksjon hvor vi dømmer på utseende og hvor du ikke får tid til å bli kjent med noen, eller vise hvem du er før du er blitt unmatchet. Men når jeg fulgte 5 av mine kunder med argusøyne og de gjorde EN ting annerledes så endret det hele seg.

Grensesetting er så mye viktigere enn vi tror, for vår egen selvfølelse.

Vi lever i en tid hvor vi hele tiden skal utvikle oss. Vi skal vokse som mennesker. Vi skal ut av komforsonen. Og for å gjøre det må vi gå på kurs eller gjøre oppgaver som får oss til å tenke mer positivt. Men det vi glemmer i all denne læringen vi skal gjøre, er at vi ikke kommer oss videre bare av å lære. Vi må GJØRE for å komme oss videre. Vi er flinke til å kreve handling fremfor ord av partnere og andre, men hvor flinke er vi til å kreve dette av oss selv?

Du trenger ikke å lære deg å være snill mot deg selv, du trenger å vise deg selv at du er snill med deg selv. 

Jeg håper du leser setningen over her et par ganger til og virkelig tar det til deg, fordi jeg tror den ene tingen der forandrer alt.

Det jeg håper er at trend ordet selvutvikling de neste 10 årene byttes ut med det viktige ordet grensesetting. Grensesetting må bli et positivt ord som viser mental styrke og selvtillit.

At du respekterer det hver og en ønsker og benytter grensesetting som et verktøy for å forstå hverandres behov men også for å forstå hva du selv er villig til å endre for å møtes på halveien.

Å sette grenser for deg selv handler ikke om å be om noe fra noen andre, det handler om å formidle for andre hva som er ok og ikke for deg selv.  Når du viser deg selv at du står opp for deg selv om hva du ser på som ok og ikke, så skjer det noe fantastisk i deg. 

Så hva testet jeg ut med 5 kunder og hva viste dette eksperimentet meg?

Jeg kastet dem ut på Tinder uten at de i følge seg selv var klare for det. De var redd for avvisning. Redd for å ikke være bra nok. Redd for å komme i kontakt med noen som ikke var bra for dem. Redd for å bli betatt av illusjoner. Redd for å miste seg selv. Osv osv osv.

Det eneste de ikke fikk lov til var å gjøre det alene. Jeg fikk tilsendt alle samtaler og jeg fikk være en del av utvelgelsen. Jeg fikk bestemme hvor og når de skulle møtes, hva de skulle gjøre, hvem som skulle bli med videre og hvorfor jeg eventuelt mente at NEI de passet ikke sammen.

Det jeg så var at de alle slet med å stå opp for seg selv og det de var ute etter. Det var utrolig vanskelig å spørre spørsmålet "Hva er du ute etter her inne." men det var enda mer vanskelig å følge opp det de selv hadde sagt når den andre ikke var helt der.

Redd for å gå glipp av noen ved å være for direkte var argumentet for de fleste.

Frykten for å høre at de er for seriøse, for krevende, for PÅ i en tidlig fase.

Men hvem er det egentlig som sier dette til dem? De som er ute etter et forhold og som ikke ønsker å kaste bort sin tid er bare glade for at andre går rett på. 

Jammen, han sa jo at han på sikt.....

Det holder ikke. Det er ikke godt nok. Det måtte de lære seg å gi beskjed om. For å være klar for en kjæreste trenger man ikke være, det er egentlig ingen. Vi har alle ting som gjør at vi er redd for at vi kanskje ikke er helt klare selv om vi har lyst på. Men man være der inne fordi man har lyst på en kjæreste.

Du vil ikke bruke tid på noen som på sikt vil ha en kjæreste. Du vil bruke tiden på noen som her og nå har lyst på en kjæreste. Det er ditt mål, hvorfor skal du bruke tid på noen som ikke enda er der hvor du er?

Ofte er jo også dette en unnslyldning mange sier som EGENTLIG vil ha en kjæreste. Så lenge du står opp for at det er målet så er det opp til den andre om å være modig nok til å si det som det er.

Det handler om ærlighet og mot. Det er egenskaper som er nødvendig for å kunne få en velfungerende relasjon.

Ja men man kjenner jo ikke hverandre er ikke det litt tidlig å kreve?

Enten så har man lyst på en kjæreste eller så har man ikke lyst på en kjæreste. Å finne ut om man er den kjæresten det kommer etterpå.

Med direkte tale fikk de se det som lå bak.

Det var kanskje ikke så morro å være på Tinder når det ble så seriøst i begynnelsen. Men det handler jo også om at man har brukt Tinder som et spill tidligere. Når man begynner å bruke Tinder som et verktøy for å komme i kontakt med noen som kan være den rette og ikke som et sted hvor man går inn for å dele humorlinker og booste hverandres selvfølelse, så blir det noe helt nytt.

 Og det som skjedde inne i dem, når denne nye måten ble den normale måten, var så mye viktigere enn å ha det lett og lekent. 

For hver gang de sa takk men nei takk så skjedde det noe i dem. De vokste flere meter når det kommer til selvfølelse. De ble også mye mer trygge på seg selv, og økte dermed sin egen selvtillit. De stolte på at de ville ta rett avgjørelse, ikke bare når det kommer til kjærligheten men også andre ting i livet.

En av mine kunder forklarer:

"Fra å føle meg dum hver gang jeg fikk beskjed om at jeg var for seriøs for raskt, eller at jeg med min væremåte skremte vekk menn, gikk jeg til å føle meg sterk og fantastisk som knipset vekk disse bitre og narsissistiske mennene som bare er ute etter å leke. Det at jeg stod opp for meg selv og ikke tok til takke med er det beste jeg har gjort for meg selv."

Joda det er noe i det med å fokusere på det som er bra og ikke det som ikke er bra, men samtidig må man noen ganger omprogrammere hjernen til å forstå hva som er bra for oss og ikke. 

Det tror jeg ikke vi klarer ved å ta et kurs eller skrive affirmasjoner. Vi må ut å gjøre det praktiske arbeidet for å faktisk skape den endringen som må til for å få ett nytt resultat. Det å sette egne behov og ønsker på dagsorden er viktig.

Det er viktig for å bryte det tankesettet vi har om at noen som står opp for seg selv og setter grenser er vanskelig eller krevende. Bare fordi det skaper ubehag hos den personen som blir konfrontert.

Jo mer vanlig det blir å sette grenser og gå videre hvis ikke ønsker blir møtt, på en positiv måte, med empati som kjerneverdi, så tror jeg at vi alle vil få større respekt for hverandre og bli flinkere til å ville finne løsinger som gjør at begges behov og ønsker blir ivarretatt.

Med kjærlighet til deg og takk for at du investerer i min kunnskap og støtter meg ved å betale for et medlemskap hos meg.

Ane💕