Vi trenger alle annerkjennelse, men hvor vi søker annerkjennelse og hvorfor, bør vi reflektere over.

En ting som er helt sikkert er at vi aldri har vært mer opptatt av annerkjennelse. fra andre. Vi trenger å føle oss likt og elsket. Vi trenger å føle at vi er bra nok. Om dette handler om at våre foreldre ikke var flinke nok til å gi oss den annerkjennelsen eller om det er den digitale tidsalder med mye ros, likes og wow som har gjort det, vet jeg ikke. Det jeg vet er at det er et problem. Spesielt for single som leter etter en kjæreste. Hva de søker annerkjennelse via påvirker valgene de tar når det kommer til partner og også hvilke valgmuligheter de har. De gjør også at single heller vil bruke 100.000 kroner på en nytt kjøkken, enn eksperthjelp for å finne den kjæreste de ønsker seg. Fordi sofaen gir en garanti om bedre følelser der og da.

Det å søke etter annerkjennelse er ikke bare negativt, det kan også være en positv drivkraft.

Jeg skriver dette på bakgrunn av egne erfaringer og egne følelsesmønstre i tillegg til det jeg har oppdaget via samtaler med single opp gjennom årene. Dette er altså ikke noe jeg bare ser på utenfra, men som har påvirket store deler av mitt eget følelsesliv og liv generelt. Hvordan mitt behov for annerkjennesle på forskjellige områder har påvirket hvordan livet mitt har blitt, har vært en spennende reise å se tilbake på. Valgene jeg har tatt, og valgene jeg ser at andre tar, på bakgrunn av usunne annerkjennelsesbehov er fasinerende. Jeg tror også derfor at mye av løsningen rundt dette vanskelige kjæresteriet ligger i nettopp denne boksen. Annerkjennelse boksen og personligheten som vi har og valgene vi tar på bakgrunn av denne.

Jeg skal ta for meg hvilke behov jeg ser på som negative og hvilke jeg ser på som positive i denne posten. Er du ikke abonnement hos meg og har lyst til å se litt av kompetansen og kunnskapen jeg har opparbeidet meg blir du abonnement på 1 2 3 ved å klikke på boksen under og så bestiller du det medlemskapet som passer deg best. Fra 49 kroner pr måned.

La oss ta for oss det viktigste først:

Behov for annerkjennelse kan også være positivt. Men det må ikke bikke over til å bli usunnt, eller skape negative følger. Det er her vi sliter i dag, etter min mening.

Ego boost. kontra det å faktisk ønske å gjøre noe bra. Når du gjør ting for at andre skal tenke at du er et bra menneske, blir det en bismak av det du gjør, er du ikke enig? Som når hvite mennesker drar ned til afrika for å "hjelpe" og det de bruker mest tid på å er å ta bilder av seg selv sammen med barna og vise hva de har gjort.

Har du behov for annerkjennelse i jobbsammenheng f.eks vil du som regel være dyktigere i jobben din. Samtidig bør du passe på at drivkraften din ikke går ut over andre mennesker. Altså at du ikke gjør ting som egentlig ikke er ok bare for å nå målet ditt.

I datingsammenheng kan dette være behovet for å få likes og matcher som gjør at du ikke er helt ærlig om hvem du er, eller hva du er ute etter. Du tenker ikke over de du matcher med eller lurer i ditt søken etter komplimenter eller matcher.

Jeg hadde i mange år behov for annerkjennelse rundt kroppen min fordi en god del mennesker hadde fucket opp mitt selvbilde via kommentarer om min kropp opp gjennom oppveksten min. Det positive som kom ut av det var at jeg ble hekta på trening og gruppe treningstimer. Der negative var at jeg hadde behov for å vise frem fremgang, og bilder av meg selv hele tiden. Jeg ble veldig selvopptatt og følte at min verdi handlet om kroppen min og ikke noe annet. I tillegg til at det førte til at jeg datet menn som definitivt aldri ville se meg eller verdien av meg på noe annet enn kroppen min. De mennene som så meg de taklet jeg ikke fordi jeg var låst fast i ett mønster om kropp og utseende og alt utenfor meg selv. Det var tryggere. Det hadde jeg kontroll over. Det å bli annerkjent for den jeg er var plutselig veldig skummelt.

Dette er noe jeg ser at mange andre sliter med i dag også. Single som viser seg frem i bikini og bar overkropp og hvor hele instagramkontoen er av bilde av dem selv. Men så klager de over at de bare møter mennesker som er opptatt av utseende og ikke hvem de er. Eller som vil ha sex med dem og ikke noe annet.

Det er her jeg tenker at loven om tiltrekning er en realitet.

Hva bør single, og andre forsåvidt, gjøre?

Det som har vært løsningen for meg, og mange andre som jeg har hjulpet med disse tingene er rett og slett å stille seg selv spørsmål om ting man gjør.

Hvorfor legger jeg ut disse bildene? Hvorfor velger jeg å gå på date med slike mennesker? Hva er det som gjør at jeg har behov for disse tingene? Hva er det jeg er ute etter når jeg gjør dette? Hvorfor reagerer jeg slik som jeg gjør med automatikk?

Sorter de tingene du gjør fordi du liker det du gjør og det du gjør fordi du ønsker at andre skal like det du gjør.

Lever du for andre enn deg selv? Er det noe mer som ligger bak det du deler på sosiale medier som kanskje ikke er så sunt?

Min instagram konto er nå med veldig få bilder av meg selv. Jeg deler mye mat, møbler, planter, dyr og ellers ting vi gjør som jeg ikke vil dele for å vise oss frem, men fordi jeg vet at familie og venner synes der er hyggelig å se at vi koser oss.

På samme måte må du også reflektere over den partneren du søker etter når du er på let. Er det du som ønsker deg en kjæreste, eller er det presset fra samunnet eller andre som gjør at du er på let? Er du opptatt av hva andre mener og vil mene om din kommende kjæreste, eller leter du kun etter det som passer deg best.

Still deg selv spørsmål for å få klarhet i hva det er som egenlig foregår. Ikke lur deg selv og andre ved å ikke ha en klarhet om disse tingene. Kanskje kunne det vært greit med noen uker med refleksjoner og karhet før du setter i gang datinghøsten?

Bestill gjerne PROSJEKT KJÆRESTE så blir jeg med deg på reisen din og hjelper deg få svar og klarhet og mest sannsynlig den fine kjæresten du ønsker deg.