Single kvinner, som ønsker en kjæreste, sliter med å sette grenser for seg selv.

Når jeg begynte å se på hvor mange timer norske single kvinner kaster bort på menn som egentlig ikke er bra for dem, i en letefase fikk jeg sjokk. Når jeg begynte å se på hvor vanskelig det var for single kvinner å bryte gamle mønstre og lete etter menn som faktisk var bra for dem, innså jeg hvor alvorlig dette egentlig var. Mine webinarer gikk fra å handle om hvordan lete mer effektivt for å finne den rette, til å handle om hvor viktig det er å stå stødig i en selv, og sette grenser, for å finne den rette. Fordi det var det jeg så var den største hindringen. Norske kvinner roper om likestilling og likeverd, men vi får aldri det hvis vi ikke begynner å kreve å bli behandlet med respekt, ikke bare på jobb, men også privat.

Det hele starter med å starte å respektere seg selv.

Kvinner vil ha den fine kjærligheten, hvor de respekteres og verdsettes for den de er, men de klarer ikke stå stødig nok i den de er, til å få det. De har ikke selvrespekt nok til å sette ned foten for det de mener er feil. De velger å være en sidesalat istedenfor å være hovedretten, ikke bare når de skal velge en partner, men også i et partnerskap som de har havnet i.

I går lagde jeg episode to i serien "Treff han online" hvor grensesetting var tema. Nettopp fordi jeg ser hvor viktig det er for å ikke kaste bort masse tid. En av de tingene som ble veldig tydelig for meg når jeg lagde den episoden, var hvor lett det er for oss å skape en traumatisk opplevelse for oss selv ved å gjøre noe vi tror er bra for oss, fordi vi har blitt fortalt at det er bra for oss.

Vi tøyer grensene for å komme ut av komforsonen, men det eneste det gir oss er en komforsone som er enda mer selvskadende enn den vi hadde fra før.

Å tøye grensene handler ofte om noe vi skal gjøre for å tilfredstille noen andre enn oss selv. På samme måte som vi ofte går på kompremis med oss selv for at helheten skal fungere.

Vi må begynne å forstå at vi kan utvikle oss og vokse som mennesker uten å skape traumer underveis. At det å vite hvor egne grenser er og ikke vike fra disse handler om å respektere det indre alarmsystemet vi har i oss som beskytter oss.

Det vi gjør i dag er på en måte som å betale masse livvakter for å stå å passe på oss og så driter vi i hva de sier og går i mot det vi faktisk betaler dem for å gjøre. Det må vi slutte med.

Å utforske er den positive motsetningen til å tøye grenser. Å utforske handler om å finne ut av noe i eget tempo og av egen fri vilje når det gjøres med to følelser i fokus. Lyst, og glede. Har du lyst til å utforske - for å glede deg selv? Eller for å glede andre? Vil det å glede andre gi deg ekte glede egentlig eller vil det gi deg en glede der og da som du kanskje i ettertid vil angre på?

Vi må begynne å reflektere mer rundt hvorfor vi gjør ting og hva vi ønsker å oppnå med å gjøre det. Først da tror jeg vi innser hvor mye vi har gjort på bekosning av oss selv. Hvor mange ganger vi har gjort noe som føltes ok der og da men som etterpå har blitt en traumtisk opplevelse, fordi vi egentlig gikk i mot våre egne grenser og gjorde noe vi egentlig ikke ville. For å tilfredstille noen andre enn oss selv, eller for å bli akseptert og verdsatt av noen andre.

Vi har en lang vei å gå. Men vi er på vei.

Jeg heier på deg hvis du kjenner at du trenger det. 💕