Når han møtte HENNE!

Jeg bare visste med en gang jeg fant profilen hans på LinkedIn at han og hun var en match. Hvis han var singel såklart. Jeg driver da ikke med spolering av andres relasjoner for å skaffe resultater i jobben min. 😅

Han var singel. Han hadde også noen felles bekjente av meg som gjorde at jeg ble trygg på at han var en fin person. Gode holdninger og verdier. Etter å ha googlet han, spurt diskret noen jeg kjenner om han og kartlagt at han ER bra, så kontaktet jeg han.

Plent nei.

-Nei, jeg kjenner ingen som er single og har lyst på kjæreste. Jeg har i alle fall ikke behov for noe hjelp der.

Veldig standar. Enten så får jeg ikke svar. Eller så får jeg noe slikt. Innomellom så får jeg en positiv tilbakemelding, men det er sjeldent.

Men altså, jeg gav meg ikke. Det er jobben min å ikke gi meg når jeg finner noen jeg virkelig har en god følelse for. Jeg får betalt for å hente frem de beste kandidatene. Da gjør jeg det jeg kan for å gjøre nettopp det. 💪

Så jeg fikk kontakt med han igjen gjennom selskapet han jobbet for. Sneik meg inn for å høre mer om en tjeneste de leverte og fikk booket et møte. Det var et legit møte altså, for de hadde noe jeg trengte og jeg handlet fra dem. Det er stor sannsynlighet for at jeg hadde kontaktet dem uansett på et senere tidspunkt. Litt sånn som når noen kommer borti meg og de ikke vet at de har bruk for min tjeneste før de blir klar over at den eksisterer.

Anyway. Vi hadde et fint møte og for at han skulle se om tjenesten deres passet til meg, så måtte han også forstå min tjeneste. På slutten av møte så sa han

-Så du tenker at jeg er en god match til en av kundene dine? Hvorfor?

Jeg forklarte og han sa at han skulle tenke på det.

Vi avsluttet og jeg lot han tenke på det. I sånn ca 14 dager. Så kontaktet jeg han igjen. Han skulle da treffe ei i vinterferien men skulle kontakte meg etter det og gi det en sjanse hvis det ikke ble noe mer der.

Det ble det selvfølgelig. I noen uker datet de og hadde det veldig fint. Men det ble liksom ikke noe mer. Hun var fin å se til. Tok vare på seg selv. Smart. Hadde det rette utseende som gjorde at han fikk komplimenter på hennes vegne Nice catch. Flott dame. Nydelig kvinne du har truffet. Alt det er vel og fint, men har det noe med relasjonen å gjøre? Er det viktigste at de rundt oss validerer relasjonen eller at vi faktisk har det bra i den?

Etter noen uker tok jeg kontakt med han igjen. Spurte hvordan det gikk. Han sa at det ikke gikk så bra. Hun var flott. Alle likte henne. Men det gav han ingenting. Han har også kjent på at det har vært nok for han, men etter den samtalen vi hadde om hvordan jeg jobber og hva som er målet mitt for kundene mine så hadde noe skjedd i han.

Han ville treffe den personen som ikke bare var fin å se på men som vekket noe mer i han. Som fikk han til å ville stå opp om morgenen og redde verden på en måte. Som gjorde at han gledet seg til å komme hjem og være sammen med henne. Eller som gjorde at han så på klokka når hun ble sen i et møte og han måtte vente på henne hjemme.

Hun som gjorde at han droppet den jobbmiddagen fordi det var hyggeligere å krype opp i sofaen med henne og snakke om hvordan dagen har vært mens de nøt ett glass vin.

Alle de tingene som han har sett på film som han aldri har kjent på, og som tenker at det kun er på film. Men som jeg vet at det ikke bare er på film, fordi jeg ser det gjennom parene jeg skaper hele tiden.

Men nå kunne jeg snu ting litt. Hvor klar var han for å åpne seg opp for å se på mer enn bare førsteinntrykket? Hvor åpen var han for å virkelig bli kjent? Å ikke føle at han hadde kontrollen og slapp å levere? Var han klar for en relasjon hvor begge parter måtte gjøre en innsats og finne fellesområdene? Bygget på kjærlighet ikke bare lidenskap?

Jo han var klar.

Når han så henne og hun så han. For første gang. Med meg som tilskuer.

Forrige Mandag hadde de sitt første møte. I mitt møterom, digitalt for å kjenne på kjemi.

Den følelsen som ble skapt i det de så på hverandre for første gang, det gjør det verdt alle de timene jeg og yrket mitt blir latterliggjort. Det å få muligheten til å se det første møtet mellom dem og så se hvordan de er når jeg kommer tilbake 20 minutter senere.... Priceless.

Jeg vet at på papiret så passer disse to sammen. Jeg vet at de to hvis de er villige til å gi det en sjanse har mulighet til å få det som vi alle drømmer om når vi ser på romantiske filmer. Det handler om å vær villig til å åpne seg opp, være ærlig om hvem man er og hvordan man har det. Ikke skjule noen ting fra den andre. Gjennomsiktighet. Og bli møtt med kjærlighet fra den andre. Uansett hva det er.

I går hadde jeg møte med han for oppdatering og det første han sier er:

-Dette Ane, dette er HELT annerledes enn noe annet jeg har opplevd. Vi har enten vært sammen eller hatt videosamtale sammen hver dag siden vi hadde vår første date på Tirsdag. Jeg er så imponert over den sammensatte kvinnen som hun er. Så direkte og ærlig men også så omsorgsfull og ekte. Det er utrolig fint å kunne senke garden og bare være meg.

Hvordan dette vil ende, det vet jeg ikke, men det jeg vet er at DETTE er grunnen til at jeg har valgt det yrket jeg har valg.

Det er fortsatt slik at det å benytte seg av en matchmaker er tabu i Norge. Det er noe negativt over det som vi forbinder med at benytter vi oss av den tjenesten betyr at vi ikke mestrer noe selv. Som det er med alle andre tjenester. Men når det er noe personlig og noe som vi via samfunnet føler at vi SKAL mestre på egenhånd så vergrer vi oss.

Men samfunnet i dag er annerledes enn for 30 år siden. Vi er travle og tar alt for ofte avgjørelser uten å ha et overblikk over hva vi ønsker oss, sånn helt ærlig. Jeg tror at hvis flere hadde ansatt en matchmaker for å finne den rette til seg, så hadde vi hatt flere lykkelige par og en bedre skilsmissestatistikk.

Men det er ikke opp til meg. Det er opp til alle de single. Jeg er i allefall her for de som ser verdien av meg, 0g jeg kommer til å fortsette å mase på de matchene jeg finner som jeg har tro på.