Brev fra en som møtte sin HENNE via meg.

Ane, jeg måtte bare skrive en mail til deg når jeg leste innlegget ditt på LinkedIn i dag. For det fikk meg til å tenke på min egen historie. Når du kontaktet meg i fjor og ville introdusere meg til hun som viste seg å være min HENNE.

Eller du kontaktet jo ikke meg vedrørende meg, men om jeg kjente noen. Det at jeg turte si at jeg var tilgjenngelig kostet meg mye, men jeg er så uenderlig glad for det i dag.

Jeg tror vi menn vergrer oss til å si ja til hjelp på det personlige plan. Spesielt når det kommer til dating. Det føltes derfor godt at du skulle introdusere oss, ikke finne noen til meg hvis du forstår. Jeg tror det har stor betydning. Jeg ville aldri ha kontaktet deg for å få hjelp til å finne noen. Jeg er mann. Jeg skal finne min match selv. Jeg skal gå inn, ta rommet, eie det som skal skje, få resultatet jeg har satt meg at jeg skal få.

Samtidig tenkte jeg når jeg leste innlegget ditt i dag:

Hva hadde skjedd hvis jeg ikke hadde vært modig nok til å sette meg selv til disposisjon den dagen? Hvordan hadde livet mitt vært i dag? Alle de flotte opplevelsene vi har hatt dette året. Ville jeg i det hele tatt ha møtt henne på egenhånd? Ja det tror jeg nok. Ville jeg forstått at hun passet så godt til meg? Det tror jeg ikke.

Jeg har aldri hatt problem med å møte en flott kvinne. Det har aldri vært utfordrende for meg å komme i kontakt med noen jeg vil komme i kontakt med. Det er ikke det som er verdien din. Du er ikke en datingtjeneste. Du er mer som et analyseselskap som tar for seg risikovurderingen i det selskapet som skal etableres. Du kan mennesker. Du kan ikke minst mennesker i langvarige relasjoner. Du vet hva som må til for at familien AS skal ha de beste forrutsetninger til å lykkes. Den verdien der, den tror jeg mange ikke ser.

Stå på Ane. Det du gjør er mye mer betydningsfullt enn det de fleste forstår. Jeg tror også de som møter noen på egenhånd burde ta kontakt med deg. Få en risikoanalyse fra deg. Det trengs når vi ser på skilsmissestatistikken i dag.

Vi heier på deg.

Jeg Ane må legge til:

Disse to her vanker i samme omgangskrets. De har vært på flere tilstelninger samtidig og har også hilst på hverandre et par ganger. Men de hadde aldri tenkt på hverandre på den måten. Jeg fant han uten å vite at de var i samme krets. Verdien jeg så av han var den tanken jeg fikk om den relasjonen hun så etter og at han kunne passe inn i den. Når han sa ja og jeg introduserte dem til hverandre så ble det et ganske morsomt første møte.

Som regel så introduserer jeg bare og så hopper jeg ut igjen, men med disse to så ble jeg i rommet og forklarte grunnen. Jeg ville at de skulle se på hverandre mens jeg fortalte hvorfor jeg tenkte at de var en god match. At de skulle se verdien av relasjonen de sammen kunne skape hvis de gav det en sjanse.

Det gjorde de. De valgte å stole på meg og kompetansen min og være nysgjerrig på om jeg hadde rett.

Det blir ofte noen runder på bakgrummet de første månedene når jeg har matchet et par. Svært få glir inn i den nye relasjonen og klarer å se verdien av den andre med en gang. Det blir som om vi tar for oss det andre går i parterapi for med en gang. Får det ut av verden. Løser opp i det som hos mange blir store konflikter før det blir en konflikt.

Vi er ikke perfekte som mennesker. Det er ingen som er en perfekt match. Men vi har alle elementer ved oss selv som enten kan styrke en relasjon eller svikte en relasjon, ut i fra hvilke elementer vi drar med inn i relasjonen fra en annen part.

Derfor er det også viktig å forstå verdien av den personen du vurderer som din match ut i fra en helhet. Hvordan vil dere takle hverandre og hvordan vil dere takle livet sammen?

Med en matchmaker å analysere sammen med i prosessen får du svar på mange av de spørsmålene det er vanskelig å få svar på selv. Den kompetansen en dyktig matchmaker har om relasjoner som varer og hva som må til er gull verdt for å forstå hvor mye jobb en relasjon med en person eventuelt innebærer. Begge får også forståelse for hva den andre trenger og vil kunne se verdien av de ulikhetene man har som man må akseptere. Fordi de ulikhetene er kanskje det som vil gjøre relasjonen bra.

Jeg tror ikke vi har beveget oss inn i verdien av risikoanalyser og andre analyser når det gjelder personlige relasjoner enda, men vi nærmer oss med stormskritt. Jo vanskeligere det er å finne noen man faktisk får det bra med, jo mer åpne er vi for å faktisk se litt grundigere på utfordringen for å finne en løsning. Kanksje til og med henvende oss til noen som har den faglige kompetansen på området som vi ikke har selv.